24. okt, 2022

Bautastein

Jeg ser meg selv tilbake, langt tilbake ,
jeg ble født som en gråstein, ganske random kantet gråstein uten form ,
men med skarpe kanter, karakter, potensiale og vilje,
evne til å bli formet, slipet og polert.
Det var verden rundt meg som gjorde jobben,
med min viten og vilje.
Omsider sto jeg der som en bautastein, stor,ruvende,
trygg og urokkelig.
En bauta du kunne støtte deg på, prøve å rokke ved,
men som alikevell sto der.
Og jeg ble en haug av steiner, en støttemur,
en som var fundament for noe større en meg selv,
noe som ikke lengre sto for seg selv, men med ett mål og en mening.
Stort og flott ble det, polert design og fasade,
men alikevell med ett stort egospeil på badet.
Sakte men sikkert, har jeg rokket ved meg selv, knust granitten,
gjort meg selv til mange steiner, i ulike størrelser og former, med mange fasetter , skygger og sider.
Og Småstein , grus og støv, mye støv,
egentlig knust til støv
Min skygge ble for stor, jeg likte ikke min store overskygge i hverdagens solnedgang.
Lang og mørk var den, bak meg der jeg stolt til slutt sto aleine,
redd kald og ensom.
Langt nede, i mitt eget svarte høl, fant jeg min verdi, min autentisitet
, integritet og egenverdi.
Min egen aksept for hvem og hva jeg er, og ikke alt jeg prøvde å være,
men ha selvrespekt for at jeg er Rolf Arne.
Med hud og (uten) hår,
og alt det verden rundt ikke forstår

Rolf Arne