Et kjærlighetsforhold! 

Den svenske skiløperen Thomas Wassberg ble intervjuet en gang på 80-tallet av en ivrig sportsjournalist som spurte Thomas rett etter målgang på 5 mila; hva føler du nå?

Og det er litt sånn akkurat no, hva føler jeg nå?

Jeg sitter i salongen, er full av alle slags følelser, undring, glede, forbauselse, lykke, stolthet og ydmykhet. 

Seraphim, mitt nye hjem, som egentlig bare er en ting, en båt, men som umiddelbart føltes så mye mer. 

Seraphim betyr visstnok Himmelske Feer (celestial beings, himmelske vesener fra engelsk “fiery angels”). En skute med sjel, og en skute der jeg føler meg trygg, hjemme og velkommen i.

Jeg gleder meg stort til å få bruke de neste månedene til å bli kjent med hele skuta. 

Alle dens luner, muligheter og potensiale. Jeg er i mitt femtiåttende år, men ser meg selv som barnslig, nysgjerrig, gira og eventyrlysten skrue. 

Herre min hatt hvor heldig jeg er.

I går så hadde jeg en facetime-prat med en av mine beste støttespillere. 

Hun applauderte meg og sa; Rolf Arne, du  er en av svært få mennesker som jeg kjenner, som i stedet for å søke svar på hvordan du vil leve livet ditt, ytre styrt av omgivelser, heller  søker innover og lytter til svarene i deg selv. 

Som i svært stor grad styrt etter din egen magefølelse og intuisjon

Vi andre lever et liv der vi prøver og leve opp til andres forventninger. 

Mens du, ja, du bare kjører på. 

Ja, jeg vet, jeg beklager, sa jeg. Jeg kan ikke noe for det, det bare har blir sånn. 

Hei hei, sa hun, det er jo det jeg digger med deg, du lever ditt liv som du ønsker det. 

Du har blitt en fri sjel.

Min beste barndomsvenn døde uventet her i jula, noe jeg tok forferdelig tungt, og som enda gjør veldig vondt inni meg. 

Den dagen du blir født, blir det bestemt at du skal dø, sånn er de harde fakta.

Og for meg blir det viktigere og viktigere å være trofast til mitt indre.

Arv og miljø former deg, eller rettere sagt, prøver å forme deg slik at du passer inn i det normale sosialdemokratiske liv. 

Jeg klarte det ganske greit i nesten 50 år.

Noen av dere som leser mine tankestreif, har aldri møtt meg “live”. Mens andre vokste opp med meg, og kjenner ihvertfall min bakgrunn, oppvekst og mitt familieliv i trygge Klæbu.

“Mytji vann” i fra Nidelva har kommet ut i Trondheimsfjorden siden jeg forlot Klæbu. 

45 år i granskogen og myra var nok. 

Men Klæbu er en nydelig plass, trygg, oversiktlig og forutsigbar. 

Men for meg ble det for lite, snævert og trangt. 

Men trygt, godt og utrolig mange fine år.

Livet er kort, morgendagen vet jeg ikke noe om, kompisen min bare døde, helt plutselig. 

Sånn er det bare, jeg vet ikke når det er over.

Jeg har ikke panikk med å leve livet på hurtig-speed, eller noe sånt. 

Nei, jeg bare lever det beste livet som jeg har mulighet til. Og så deler jeg mye av mitt innerste med deg som leser, og kanskje slik kan jeg motivere eller inspirere til forbedringer, forandringer i andres liv. 

Men hva svarte Thomas Wassberg der han hang over stavene med lua på snei, med is i skjegget og snørr nedover haka?

Han sa; 

Prøv sjælv…

Kjenn din båt!

Jeg hadde tenkt å leie inn noe folk til å vaske skuta, men heldigvis ombestemte jeg meg.

Den beste måten for å bli kjent med min nye båt på, er å vaske meg inn, vaske hver eneste kvadratcm. Og da mener jeg absolutt over alt det er mulig å komme til. 

Jeg har fjernet dørkplater, paneler og har vasket plasser det sikkert ikke har blitt vasket siden båten var ny i 1996.

Rart å si det, men en sann glede å vaske alle krinker og kroker. 

Og etter 3 måneder på loffen, er det deilig å fylle opp kjøleskapet, og å kunne lage frokost, lunsj og middag. Det kjennes utrolig godt å ha en fast base igjen, med kjøleskap, seng, salong, dass og dusj.