Tobago

Karibien smak på det, karibien

Jeg har ofte opp igjennom årene drømt om karibien, pinacolada, mojito,tequila sunrise, ligge under en palme, med litt frykt for å få ei kokosnøtt i hode, gjerne i ei hengekøye og gjøre ingenting….

Rolf Arne slutt å drøm, våkne, du har jobb og gjøre. Jeg ligger i senga, har vært her noen dager 

Her hvor jeg bor er det ikke noe typisk turiststed, huset er i et boligstrøk. 

3 4 minutter fra ei nydelig strand, litt tilbaketrukket. En utleieleilighet i 2 etg som leies ut gjennom airbnb. 

Jeg kom jo hit under forutsetning av at jeg skulle være vaktmester. 

Huset har de siste årene stått tomt, så det trenger litt TLC ( tender love and care) 

Anne Cath som som selv når hun første gang kom hit  til Tobago tilbød husvask mot overnatting, er og blir min inspirasjon. 

Ydmyk tilnærming, respektfull og samtidig sterk ressurs. 

Så jeg tar en Anne Cath , starter med rundvask av huset. 

Svak lukt av mugg, innestengt luft og lite bruk, preger første etasjen. 

Huset har jo ikke vært brukt de siste 5 årene.

Folk treng hus og hus treng folk , som Kari Bremnes sier.

Dagsrutinen er: rolig start på dagen, har fått tilsendt digital adventskalender, opptil flere, fra venner, og så barnslig som jeg er åpnes disse først, med lett humring og spenning.  

Deretter nettsurfing,frokost. 

Da er jeg klar med en ca 2 timer med vasking, tar alt ut av skap, vasker kopper og kar, skap over under og inni. skikkelig julevask. 

Og jeg liker det, jeg liker å være til nytte,

i tillegg til at jeg skaper min egen hygge. 

Møblene , de fleste av de, ble flyttet opp i 2 etg når utleie ble en realitet tidligere i høst

Som en takk og glede til meg selv og huset så har jeg kjøpt en sofa, hjørnesalong og bord. Liksom det å bo seg inn, skape et hjem for noen mnd. 

Men jeg er jo på tur hver dag, bader, snorkler, ligger i hengekøye mellom noen palmer, leser, sover.

Allmenn formen min har og er ikke på topp, 2 mnd med magetrøbbel sliter litt, har ikke så mye energi, men det som irriterer meg mest er at jeg ikke har lyst på mat, og deretter også ingen lyst på å lage mat. 

Og det jeg har laget hittil har smakt helt jævlig. Så alt er ikke bare fryd og gammen, men sånn er det jo, må bare fokusere på det som er bra.

Pratet med Anne Cath her forleden, og hun sa: Rolf Arne du må dra på søndagsskole festen, du vil bli imponert…..

På 70 tallet så ble jeg sendt på søndagsskole av muttern og fattern, uten særlig hell, hva de tenkte på vet ikke jeg, kanskje var det for å få noen timer fri og litt pusterom? 

Jeg husker jeg fikk sånne klistremerke fisker for oppmøte, i ei bok, utover det kan jeg ikke si jeg fikk så mye utav det. 

Jeg meldte meg ut av statskirka når jeg var 18

Lista lå ikke høyt når jeg ruslet ned til sunday school party i 9 tia på kvelden, men skjønte fort at dette var langt unna søndagsskolen i klæbu. 

Skikkelig fest, med orkester som spilte på ombygde oljefat,steel pan orcester, skitkult og folk som danset, og showet rundt, masse smil og gode vibber. og da er det spesielt viktig og holde rompa i været og riste på den. Rompa mi er for lita til å riste på og

pga av allmenn formen min dro jeg hjem til senga etter et par timer, fornøyd og med smil om munnen. skikkelig koselig.

Men det er noe som forundrer meg og det er , for å si det med Øystein Sunde sin udødelige sang: 

Ja hvis rompa di er stor, kan du bruke som spisebord. Kan du dekke på kopper og fast. Og servere den deiligste mat osv.

Jeg observerer at kroppsidealet er forskjellig rundt om i verden, og jeg ser at det kan da umulig være sunt?

Lå i hengekøya en dag og observerte 2 jenter , tipper de var i midten av 20 årene, de badet, det var litt bølger som slo inn, så helt enkelt var det ikke og holde seg på beina, 

litt strøm med andre ord. 

Hu ene jenta, hadde problemer med å komme seg på beina, hu ble lempet inn og ut på stranda, som en ikke svømmedyktig hvalross. 

Det var ingen dramatikk, de holdt på å le seg ihjel av hjelpeløsheten, valker, pupper og flesk, fløt rundt. 

og de ble lempet og rullet frem og tilbake. 

Når du vokser opp på ei karibisk øy er det ikke så mye fysikk som skal til for å overleve, det blir noe annet og vokse opp i ei utkantbygd i norge, for å si det sånn. 

Folk er oppriktig bekymret for kulde hvis det er regn og 22 grader.

På den andre siden, de aller fleste gutter, mannfolk, menn, er atletiske, senesterke og i den andre enden av vektskalaen. menneskekroppen er fantastisk.

Mitt neste tankestreif er oppsummering av året 2022, kan ikke si at jeg gleder meg.

Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal sensurere, holde tilbake noe over hva som skjedde i løpet av året og det var ikke lite. Klarer jeg og balansere mellom det å være personlig, men ikke privat? Tja vi får se