Angst, jeg lever min hverdag med angst. 

Noen dager er bedre, eller verre alt etter hvordan du ser det. 

Men gjennomgående går jeg rundt og er livredd for å få kjeft. 

Det er kanskje også grunnen til at jeg lever livet aleina, men ikke ensomt. 

Jeg deler jo hverdagen min med deg. 

Du som leser dette er jo på en armlengdes avstand, og jeg kan kontrollere hva du får vite og ikke vite om meg, og mitt liv. 

Når du leser det jeg skriver, kan du heller ikke fysisk eller direkte dømme eller fordømme meg. 

Jeg vet det ikke er rasjonelt å tenke at alle vil gi meg kjeft, stryk. 

Jeg er jo bare Rolf Arne, og ikke noe annet. 

Jeg har, og er vel egentlig i min hverdag, traumatisert pga. av ulike hendelser- opplevelsser i mitt liv. 

Jeg tror alle mennesker opplever noe traumatiserende i løpet av sitt liv. 

Normalt klarer vi å leve oss gjennom det, og å gå videre, andre ganger forblir det i hodet for resten av livet.

Og  det er nok det som har skjedd med meg. 

Det sitter i hodet mitt. og noen ganger gir det også fysiske utslag

Og det er ikke bare å si; men herregud ta deg sammen da mann.

Jeg prøver å løse det på min måte, leve livet på utsiden av samfunnet, men med en link til medmennesker, via mine tankestreif. 

Kjenner jeg på skam? 

Er min sosiale angst gjenstand for skam? 

Ja, vil sikkert noen si, men for meg er det ikke slik. 

Det er svært lite skam i mitt liv, jeg har for lengst akseptert og gitt slipp på hva andre sier, mener og tenker om meg.

Jeg er på en måte ufør, i det vanlige liv ubrukelig, like mye som jeg er en vanvittig ressurs. 

Jeg vet og forstår at det ikke er rasjonelt, rent tankemessig å tro at alle rundt meg, uansett setting, vil gi meg kjeft, si at alt jeg gjør er feil, at alt jeg sier og tenker er feil og at jeg agerer og reagerer feil. 

Men det er det jeg gjør hver eneste dag. 

Det gjør meg sliten, så vanvittig sliten.

Det at også noen ønsker meg død, er tøft, vondt og vanskelig å leve med. 

Jeg er  lei av å høre om de som har vært i en eller annen fase i livet, og som forteller om det etterpå, jeg bare forteller deg det nå når jeg står midt i det. 

Jeg tar på ingen måte på meg offerrolle, nei jeg lever et bra liv, holder meg i bevegelse, liker å tro at jeg gjør meg selv litt klokere hver eneste dag. 

Det har gått noen år siden siste gang jeg for alvor planla selvmord.

Jeg har funnet en slags nøkkel til det å leve et verdig og rikt liv. 

Være til glede og nytte for andre mennesker, også via min hjemmeside, tankestreif.

Jeg forstår også sjokket jeg gir deg når jeg forteller dette, men ikke fall for fristelsen til å tenke, eller i verste fall si, kommentere, med stakkars deg, eller hva du måtte mene. 

Bare la det være i ditt stille sinn. 

Når jeg skriver dette, sitter jeg på en vip lounge på Miami airport, venter på flyet mitt til London. 

Og hvis du i tillegg lurer på om jeg sitter å skriver i fylla, så kan jeg trygt si at jeg er klinke edru. 

Jeg er så til de grader tilstede i mitt åpne sinn.

Noen tror kanskje at en medisin, en lege, en psykolog kan helbrede. 

Nei, noen ganger må man bare akseptere at sånn er det, dette må jeg leve og dø med.

Jeg gleder meg til neste dag, uansett hvor jeg er.

Men det er ambivalent å på den ene siden leve alene, samtidig som jeg vil bidra til noe større enn meg selv.

Jeg tror vi alle har våre kamper, det er slik livet er, og i det store og hele er jeg ufattelig heldig som for det første, har et norsk pass, har ei relativ god helse, og er brukbar oppegående sånn intellektuelt …

Jeg er jo gjennomgående positiv.

Morgendagen vet jeg ikke så mye om, annet enn at da er jeg i Norge. 

Det er ikke en dag likens i mitt liv, og det er jo det som driver meg, holder meg i live, nysgjerrigheten på hva morgendagen bringer, ja, det er nok den store motoren i livet mitt.

Det er ikke lett, det er faktisk veldig vanskelig å ikke klare å innrette seg etter de vanlige A4 samfunnsnormer.  

Broren min har helt rett når han sier; Rolf Arne, du tenker for mye, og du er jo faen meg som en løs kanon på dekk. 

Du får deg til å si hva faen som helst. 

Ja, jeg må gi han helt rett i det.

Men en ting skal jeg ha

Jeg er dritgod på å være 

Rolf Arne - og bare Rolf Arne

.