29. nov, 2022

Easy rider i mitt Afrika

Å få utlevert en motorsykkel midt i en kaotisk storby er ikke bare bare. Jeg kjørte i mange timer rundt omkring før jeg klarte å komme meg ut av byen og ut på landeveien.
Eneste trafikkregelen som noenlunde holdes er å kjøre på høyre side av veien, utover det så praktiseres dynamisk smidighetskjøring mellom kyr, hunder, høns, tuktuk, trillebårer, biler, lastebiler og en uhorvelige mengder folk.

Kjenner jeg blir svett bare av å tenke på det. Men jeg har klart meg, bank i bordet
Fra. F midt på øya til vestkysten er det ca 50 mil, på til dels dårlige veier.
Og jeg overdriver ikke, sånn ca. hver 3-4 mil står en trailer, lastebil eller minibuss i veikanten, med enten et dekk som har eksplodert, eller bremser som har sviktet, eller en motor som koker.
Men oppe på høyslettene og fjellene her er det så vakkert at jeg nesten gråter.
Har du sett «Mitt Afrika» med Meryl Streep? Den danske forfatteren Karen Blixsen sin roman ble filmatisert
Akkurat sånn følte jeg det i dag, jeg bare måtte stoppe flere ganger og nyte utsikten av fossefall, steppelandskapet og elvedeltaer.
Forstår godt hva avdøde NRK-reporter Tom Kristiansen mente når han snakket om sitt Afrika med innlevelse og glød.
Synes du bensinprisene i Norge er høye?
Her på Madagaskar er literprisen 16 kr, og ei vanlig daglønn er 25 kr.
Når jeg nå skriver dette, er det mørkt, jeg sitter på en terrasse med utsikt mot gata, og i den beksvarte horisonten lyner det non-stop noe så helt spektakulært!
Elvene er oboy-kakao brune, pga. av jordsmonnet som blir vasket ut.
Så en ting lurer jeg på; hvordan i all verden får de til å vaske hvitskjorta hvit, i et så brunt vann? Det lurer jeg på.
Det er mange sjekk-points langs veien. Nesten hver 50 km. Politi og militære stopper de fleste for sjekk. Ja, egentlig vet jeg ikke hva de sjekker, men alle minibussene blir stoppet,
jeg som kjører motorsykkel har bare blitt stoppet 1 gang nå på 3 dager, på min vei mot vestkysten.
Han politimannen som stoppet meg i dag, kjempehyggelig kar, ville se pass og papirer på sykkelen, førerkort spurte han ikke om, og førerkort for motorsykkel har jeg heller ikke.
Jeg kjører rundt med paragliderhjelmen min, og ikke brydde han seg om det heller.
Men han tok seg god tid med å lese alle stemplene mine i passet - tror jeg ble dagens høydepunkt. Han smilte og jeg smilte, og vi ble kompiser vi, selv om vi ikke forsto hverandre verbalt, så ble det et trivelig stopp i veikanten.
Men varmt, ca. 36 grader. Så det går med mye veske.
I begynnelsen da jeg kom til øya, så har jeg kjøpt vann. En halvliter vann koster ca. 5 kr.
Men fruktsmoothie, som er laget av ananas, jordbær, mango, banan og ja, hva det måtte være, koster halvparten så mye.
Og herregud! kor godt er ikke ferskpresset saft eller smoothie!!??
I går og i dag, etter at jeg kom meg ut av storbyen, så har jeg vært ett stort smil, en sånn nydelig følelse av frihet og det å være på vei.
Og det er så vakkert at jeg nesten gråter.
Jeg stopper i veikanten, kjøper noe frukt fra noen damer som sitter i skyggen under et tre. Min faste frokost er blitt banan og smoothie.
Og det er enkelt å finne overnatting, et såkalt “hotellrom” koster ca. 60-70 kr. natta. Og da er det også strøm der, som oftest en dusj, men den virker sjeldent. Men ei bøtte med et litermål til å tømme over seg, funker det også.
Det er deilige dager på motorsykkelen, får bare nestenog den samme frihetsfølelsen som jeg har på havet.
Og i dag gikk jeg rett i turistfella. Jeg ler fremdeles mange timer etterpå når jeg nå skriver dette, på en terrasse med utsikt mot det indiske hav - for i dag kom jeg til havet.
Etter 4 dager på til dels særdeles dårlige vei, men dog stort sett asfalt.er

På veien hit kjørte jeg gjennom en nasjonalpark, og ett av ønskene mine var jo å se disse kalksteinsformasjonene, og selvfølgelig lemurer.
Inngangsbilletten til nasjonalparken kostet 50 000 ariel og guide kostet 65 000.
Stive priser til Madagaskar og være, men det er med lemurer “garanti!!”
fotturen rundt i en bittebitte liten del av parken tar sånn ca. 4 timer.
Før turen starter blir jeg loset inn på billettkontoret, betalte, fikk stempel, kvittering og billett, ikke noe tull! Nå er det lavsesong rett før regntiden, så det var ikke så mange andre folk der.
Så jeg fikk en egen guide, og jo, dimensjonene over parken er enorm, og ja, jeg ble forsåvidt imponert over disse kalksteinsformasjonene, naturen i seg selv er jo et kunstverk.
Men lemurer såg jeg ikke så mye av. Vel, oppe i en tretopp så jeg noe pelsaktig, kunne vært hva som helst. Utplassert, utstoppa et eller annet… Men guiden sa at de sover på dagtid. Jeg s andre skapninger,er varanøgler, firfisler, slanger , fugler og i luften et kakofoni av innsektslyder.
Likevel, jeg var litt skuffet på vei tilbake. Hadde sett for meg å se litt mer av disse lemurene, Da sa guiden: Vi har dem jo også i campen! Ja vel, sa jeg!
Og da vi kom tilbake til der vi startet, på utsiden av billettkontoret, jo der i det nærmeste treet, der satt en hel koloni og glana på meg. Jeg holdt på å le meg ihjel, her har jeg vasa rundt i 4 timer, når jeg egentlig bare kunna løfta blikket når jeg sto ved campen, rett ved siden av motorsykkelen… ha ha ha. Ja, der ser du!
Og nå noen late dager i skyggen på stranda, med ei bok og litt bading. Kan ikke huske at jeg har badet i så varmt vann noen gang.!