Jeg er et godt stykke uti Biscaya og det er snart midten av desember, og jeg lurer på følgende: 

Hvorfor i hælvete utsetter jeg meg for dette? 

Hva gjør jeg i det hele tatt her?

Det er stappmørkt, det har vært det  lenge nå, i dobbel forstand.

Har store problemer med strømmen. Forbruksbatteriene er flate, og vi snakker helt steindau. 

Prøvde for noen dager siden å starte motoren, men av en eller annen grunn har jeg ikke strøm der heller, 7,9 v…

Så nå har jeg ikke strøm til å starte motor, webastovarme, vannpumper, belysning, instrumenter, autopilot, så ja, det er noen utfordringer for å si det litt beskjedent.

I morges kl. 0530 hørte jeg en plaskelyd, vann, men på en måte jeg ikke helt klarte å gjenkjenne. 

I mørket låg jeg lenge og grublet over hva dette var for en lyd, under pleddet, påkledd med ullstilongs, nattpyshbukse, ullgenser og dunvest. Det er rått og kaldt. Og humøret er ikke på topp, det er liksom ikke high-five!

Jeg åpnet luka i dørken, og der, der var det mye vann. Pumpa til kjølsvinet som står på skutas laveste punkt, fungerer jo ikke. Frem med 10 literbøtta, og ause ut i bøtter og spann. Og dette skjer i Biscaya og jeg har vært 5 døgn i sjøen 

For 6 dager siden låg jeg i Belgia og ventet på at vinden kunne snu, slik at jeg kunne dra igjennom den engelske kanal. Der er det mye, mye av alt; tidevannsstrømmer, og en enorm container og skipstrafikk. Et av verdens mest trafikkerte områder.

Jeg var veldig i tvil, skal, skal ikke, vinden er kraftig, men bakfra, så jeg blir vel spyttet ut av kanalen og ut i Biscaya.

Det er søndag ettermiddag 8. desember når jeg legger ut fra Oostende, Belgia. Med stormseilet ute, en flik av storseilet for å balansere, legger jeg avgårde. Autopiloten får jeg rett og slett ikke til. Selv etter nymontering av autopilot Computer. 

Men jeg bruker vindroret, Jonathan Kåre, som er litt vinglete, men det duger, sørover skal jeg. Jeg må ut av den engelske kanal før onsdag, fordi resten av uka ser veldig lovende ut med tanke på kryssingen av Biscaya.

Biscaya tar ca. 3 døgn, og er et beryktet havstykke. På diverse forum har jeg lest at seneste kryssing av Biscaya bør være oktober…

Etter første av 3 døgn i den engelske kanal, mister jeg all strøm, webasto, navigasjonslys, AIS som viser annen trafikk, alt er svart. Til og med vannet kommer ikke ut av kranen, fryseren er slått av, kjøleskapet likeså. Men jeg har en fulladet powerbank, til nettbrett og tlf. Og så har jeg et kompass. 

Som sagt, jeg er i den engelske kanal, vurderer følgende; søke havn og hjelp? Eller kjøre på? Jeg har jo gunstig vind, men seiler delvis i blinde, og også usynlig for de fleste andre i ett av verdens mest trafikkerte områder. Hva gjør jeg? Hvor smart er egentlig dette?

Det regner, blåser, surt og kaldt, 4 grader i lufta, men Seraphim danser medvinds, men jeg har en indre konstant pågående diskusjon. Hva skal jeg gjøre?

Hvis jeg går til land på Guernsey, så tar det noen dager å fikse dette, og det kan ta uker før neste sjanse for å krysse Biscaya byr seg.

Er det forsvarlig å fortsette? Jeg har vanndunker, en håndholdt VHF, pyro, mat og klær. Men null komfort. Faen! ikke kan jeg rådføre meg heller, jeg har ikke dekning på telefonen.

.

Før eller siden må det da vel bli sol, slik at solcellepanelet kan levere nok strøm til startbatteriet, slik at jeg får i gang navigasjon, strøm og varme? 

Det har gått 5 døgn, jeg er uti Biscaya, en eller annen plass, har kurspeiling 210 grader, sør/sørvest, tipper det blir en plass mellom Gijon og La Coruna i Nordspania. Vinden har roet ned, kommer fra siden, øst og hele forseilet/genoaen er ute, 2 rev i storseilet, sånn passe grov sjø. det går greit i 6 knop. 

I dag har jeg koblet solcellepanelet direkte på startbatteriet, og nå kl. 1500 på slutten av dagen fikk jeg nok strøm til å starte motoren, så nå produseres det strøm til både webasto, belysning, og alt det andre som bare må ha strøm. 

Så da blir mitt svar på spørsmålet alle seilere stiller: Hvor seint på året kan man krysse Biscaya? Mitt råd er, ikke dra noe seinere enn 28 /12, da rekker du det vel akkurat før nyåret.

Spørsmålet for min del, er: Blir det nyttårsfeiring på Madeira? Jeg er ikke midtveis over Biscaya og i rett linje er det over 1000 NM til Madeira.

På normale seilingsdøgn så seiler jeg 120 NM i døgnet, vi snakker da konstant 24\7 seiling.

I dag er det 12. desember…

Andre normale friske folk kjøper seg en flybillett når de drar til sol og varme.

Hvis jeg skal få gjort noe vedlikehold og reparasjon av skuta, så er jo det så mye enklere og utføre det i sol og varme. Og Seraphim er jo hjemmet mitt.

Alternativet var en kald vinter i Hommelvika.

Og nå er det ihvertfall sikkert, smårep, nødløsninger og quick fix, skal det bli slutt på! 

Jeg skal systematisk sakte, men sikkert, renske ut gammelt utstyr og ledninger som ikke er i bruk. Strekke opp alt nytt elektrisk, ned med masta, strekke nye kabler og ny løpende rigg. Seraphim er fra 1996, og trenger en større dose TLC.

Og det skal den virkelig få! 

Siste natt i Biscaya, Spania og La Coruna i morgen!

Jeg har i morgen vært ei uke i sjøen, kl. er nå 2236, ute er det nydelig, ja episk, fullmåne, svak bris, stjernehimmel og hvite saueulldotter spredte utover himmelen som månen tidvis gjemmer seg bak. Og en enslig seilbåt som sakte sklir gjennom det 16 grader varme vannet på en stillferdig måte. I den beskjedne fart av 4 knop.

Nede i salongen er det helt stille, det er sånn at du tror du ligger i havn eller på svai.

Jeg følte det var viktig å skrive denne slutten, slik at ikke ettermæle til denne havkryssningen bare var mørkt, surt, kaldt og kummerlig. 

Nei, nå fungerer nesten alt. Gleden. Den rotekte, genuine gleden er været, å få oppleve denne kontrasten i værskifte. 

Nyte dette måneskinnet som gir sin sløve glans i sjøen.

Nå vet jeg hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

Og takk for at jeg får dele det med deg!